Jeg hadde min første kveld og natt borte fra Lars i går, det var en merkelig opplevelse. Tante Hanne stilte som barnevakt og jeg gikk ut å spiste på Smia og tok en GT på Teddys etterpå. Klokka elleve var jeg helt utslått og dro til Hannes leilighet for å forsøke å sove en hel natt. Det funka ikke noe særlig, jeg våkna til alle mat-tider og klarte ikke helt slappe av. Det var en merkelig følelse i kroppen, som om jeg nesten skulle kaste opp hele tiden. Det er så rart at Lars har festet seg sånn i meg at jeg blir fysisk dårlig av å være i fra han. Og verre blir det vel?
Lars hadde i alle fall hatt det fint med barnevakten, og da jeg kom hjem fikk jeg de mest vidunderlige smil så det var tydelig at han var glad for å se meg. Det gjorde godt for en sliten mamma!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar