Etter å ha stresset som en gal før jul, med jobb og barnehage og sykdom og styr, kom endelig julekvelden. Litt amputert for vår del, alle våre slektninger lå syke rundt om for seg selv så vi feiret jul alene vi to.
Vi savner sårt gammeldags jul, da dagene etter julaften var fylt med forskjellige aktiviteter, her i Oslo var jula over etter julaften, fra den 25. desember skjer det ingenting. Ingen konserter, markeder, skuespill eller annet som vi har tid å gå på nå, før jul var det jo ikke snakk om. Så da er det bare å spise, spise litt mer, og vente på at barnehagen skal åpne igjen sånn at Lars kan få litt aktivitet. For oss voksne med ferie er det visst bare julegavebytting og salg som er tilbudet. Og i min alder får man bare slikt man ønsker seg, hvis man får noe som helst, og penger er det jo ikke noe igjen av. I det hele tatt, vi kjeder oss grundig disse dagene.
På den lyse siden, det er jo bra å kjede seg, vi sover hele natten og er friske begge to. Lars går og snakker, ordet bil har utviklet seg til traktor, lastebil og buss. Nå gleder han seg til snøen kommer så vi får prøvd det nye akebrettet, jeg har forklart at det sklir ennå raskere på snø enn på parkett.
