Ny vegg på Lars sitt rom

Sykemeldt en kort periode og da kjente jeg lyst og glede vende tilbake igjen. Og da får jeg lyst til å gjøre noe. Lars sitt rom har vært kjedelig så nå måtte det lives opp. Det skjulte motivet var seff at han kanskje ville begynne å sove på rommet sitt igjen. Skjedde det? - ikke ennå, men jeg lever i håpet.

Grunnet

Sparklet og pusset

Artisten i arbeid, maskeringstape på og
første strøk farger, tre strøk magnetmaling

Den røde malinga dekket utrolig dårlig

Strøk to ble nesten ikke bedre

For så se utviklinga av veggen burde jeg ha hatt bilde av veggen med maskeringstape før jeg startet å male. Jeg målte opp ett felt 3 meter x 2,10 meter og rutet (30x30) hele feltet, så lagde jeg ett mønster på pcen og fjernet maskeringstape der det trengtes

Tre strøk rødt får holde

Tredje strøk farger og tavlemaling på magnetmalinga

Maskeringstapen fjernet

Vi er fornøyde med resultatet :-)

Mitt første glutenfrie brød

Jeg som hater å bake! Men det var rimelig enkelt, bortsett fra tidsbruken (17 timer)!

Og så ser det jo ganske bra ut?  (Jeg har ikke smakt)

Jeg brukte Gluten- og melkefri inspirasjon sin oppskrift

Ridderprinsen!



Mamma, jeg er ridderprinsen din



Jeg griner

Det begynner jo å bli en vanlig foreteelse, men i dag griner jeg fordi Jordmødrene på NRK gir meg ett  inderlig savn etter den fødselen jeg aldri fikk. Og jeg lurer på om det savnet gjør at jeg sliter med å føle for sønnen min det jeg ønsker/håper/tror/burde føle.
Da jeg ble gravid fikk jeg ikke tilbud om jordmor, min fastlege fulgte meg opp, men jeg syntes det var noe som manglet. Kanskje det ikke var det, mulig at mine forestillinger om hvordan det skulle være å være gravid og bli mor var helt gale. Men uansett hvor gale de forestillingene måtte være så var de der, og jeg var redd. Redd for masse greier som jeg aldri fikk noe svar på, redd og utrygg gjennom hele det korte (31 uker) lange svangerskapet.
Og redd er jeg jo fremdeles, utryggheten er der hele tiden. Lars spiser ikke, han utagerer, han har det ikke ok i barnehagen, jeg klarer ikke følge han opp.
Og jeg ser at han blir skuffet over at den(jeg) som skal beskytte han og hjelpe han og elske han kommer til kort.
Jeg griner, er det rart?