Livet endrer seg, og kommer tilbake til utgangspunktet. I dag i min alenehet åpnet jeg en eksepsjonelt god rødvin etter at Lars hadde lagt seg og mimret. Vinen fikk meg til å tenke på Pierre som døde for 3 år siden, vi satt på hver vår side av bordet, spiste og drakk og diskuterte. Å som jeg savner det! Kontakten, vennskapet, mulighetene, Paris, livet. Pierre er borte, og av og til vet jeg ikke hvorfor jeg fremdeles er her. men Lars gir meg trygghet og mening. Håper bare jeg kan gi han trygghet tilbake. Han har i hvert fall hår, har skjønt det er en guttegreie
4 kommentarer:
Beautiful, beautiful boy!
Sååååå uskyldig liksom... Hva har han gjort?!
Ingenting, han bare viser frem håret sitt :-)
Nope... Han har gjort noe galt og prøver å smiske seg fra det med en antenne! Glup gutt! :o)
Legg inn en kommentar